Category Archives: Uncategorized

Communication and Information Protocol (CIP)

In industrial control systems (ICS), the Communication and Information Protocol (CIP) refers to the Common Industrial Protocol, which is a set of network protocols used for industrial automation applications. CIP encompasses a suite of protocols developed and maintained by ODVA (Open DeviceNet Vendor Association), including:

  1. DeviceNet: Used for connecting industrial devices in a low-cost network.
  2. ControlNet: Designed for real-time control applications requiring deterministic communication.
  3. EtherNet/IP: Utilizes standard Ethernet communication for real-time I/O, motion control, and other automation tasks.

These protocols are widely used in various industries to facilitate communication between different devices and systems within industrial automation environments.

Modbus

Description:

Modbus is a communication protocol developed by Modicon (now Schneider Electric) in 1979 for use with its programmable logic controllers (PLCs). It is a widely used protocol in industrial control systems for connecting and communicating between devices and various types of equipment. Here are some key points about Modbus:

  1. Protocol Versions: Modbus has several versions, the most common being Modbus RTU (Remote Terminal Unit) and Modbus TCP/IP:
    • Modbus RTU: This is a binary protocol used for serial communication (RS-232, RS-485). It is efficient and widely used in industrial environments.
    • Modbus TCP/IP: This version of the protocol is used over Ethernet networks, enabling easy integration with modern IT infrastructure.
  2. Communication Model: Modbus follows a master-slave (or client-server) communication model where:
    • The master (or client) initiates and controls the communication.
    • The slave (or server) responds to the master’s requests.
  3. Data Representation: Modbus defines a simple and standardized way to represent data. Data is organized into tables, including:
    • Coils (discrete outputs)
    • Discrete inputs
    • Input registers
    • Holding registers
  4. Function Codes: Modbus uses function codes to specify operations like reading or writing data. Common function codes include:
    • 01: Read Coils
    • 02: Read Discrete Inputs
    • 03: Read Holding Registers
    • 04: Read Input Registers
    • 05: Write Single Coil
    • 06: Write Single Register
    • 15: Write Multiple Coils
    • 16: Write Multiple Registers
  5. Applications: Modbus is widely used in industrial automation and control systems, such as:
    • PLCs
    • Human-Machine Interfaces (HMIs)
    • Remote Terminal Units (RTUs)
    • Sensors and actuators
  6. Advantages:
    • Simplicity and ease of implementation
    • Open and royalty-free
    • Interoperability between devices from different manufacturers
  7. Limitations:
    • Limited error-checking capabilities
    • Relatively low data throughput compared to more modern protocols
    • Lack of built-in security features

Overall, Modbus remains a popular choice for industrial communication due to its simplicity, reliability, and widespread adoption.

Ethernet/IP

Description:

Ethernet/IP (EtherNet/Industrial Protocol) is a network protocol used in industrial control systems to connect various automation devices such as sensors, actuators, and controllers. It is part of the Common Industrial Protocol (CIP) suite and operates on standard Ethernet. Here are some key points about Ethernet/IP:

  1. Real-time Communication: Ethernet/IP supports real-time communication, which is crucial for industrial automation processes. It achieves this by using TCP/IP and UDP/IP for data transmission, ensuring timely and reliable communication between devices.
  2. Interoperability: Ethernet/IP allows devices from different manufacturers to communicate seamlessly. This is due to its adherence to standard Ethernet technology and the CIP protocol, which defines a common language for devices.
  3. Scalability: The protocol can handle small to large-scale industrial networks, making it suitable for a wide range of applications, from simple machine control to complex plant-wide automation systems.
  4. Flexibility: Ethernet/IP supports a variety of network topologies, including star, tree, and ring configurations, providing flexibility in network design and implementation.
  5. Standardization: It is maintained by ODVA (Open DeviceNet Vendors Association), ensuring that it remains an open standard and continues to evolve with technological advancements.
  6. Integration: Ethernet/IP can be integrated with other industrial communication protocols and systems, such as DeviceNet and ControlNet, providing a comprehensive communication solution for industrial environments.

Overall, Ethernet/IP is a robust and widely adopted protocol in the industrial automation sector, facilitating efficient and reliable communication between various automation devices and systems.

Profinet

Description:

Profinet (Process Field Net) is an industrial Ethernet standard designed for automation and control systems. It is used to enable communication between various devices on the factory floor, such as controllers, sensors, actuators, and other machinery. Profinet is known for its high speed, flexibility, and reliability, making it suitable for a wide range of industrial applications.

Key features of Profinet include:

  1. Real-Time Communication: Profinet supports real-time data exchange, essential for time-sensitive applications in automation.
  2. Scalability: It can be used for both simple sensor/actuator networks and complex systems involving many devices.
  3. Integration with IT Systems: Profinet can seamlessly integrate with enterprise IT networks, allowing for better data exchange and process control.
  4. Device Configuration and Diagnostics: It offers advanced capabilities for device configuration, monitoring, and diagnostics, which help in maintaining and troubleshooting industrial systems.
  5. High Performance: Profinet provides high-speed communication and deterministic data exchange, which is crucial for automation tasks.
  6. Compatibility: It supports a wide range of devices and is compatible with many existing automation standards, including PROFIBUS, a widely used fieldbus system.

Profinet is widely adopted in various industries, including manufacturing, automotive, energy, and process control, due to its robust performance and versatility in industrial automation and control systems.

 

Profibus

Links:

Description:

PROFIBUS (Process Field Bus) is a standard for fieldbus communication in automation technology. It is used to connect sensors, actuators, and controllers in industrial control systems. Developed in the 1980s, PROFIBUS enables communication between devices and ensures the exchange of data in real-time. Here are some key points about PROFIBUS:

  1. Types of PROFIBUS: There are two main types:
    • PROFIBUS DP (Decentralized Peripherals): Used to operate sensors and actuators via a centralized controller in production automation.
    • PROFIBUS PA (Process Automation): Designed for process automation, providing safe and reliable communication in hazardous areas.
  2. Communication Protocol: PROFIBUS uses a master-slave protocol where the master device controls the communication on the bus and the slave devices respond to the master’s requests.
  3. Transmission Technology: It typically uses RS-485 for physical layer transmission, but optical fiber and other technologies can also be used.
  4. Data Transfer Rates: It supports various data transfer rates, ranging from 9.6 kbit/s to 12 Mbit/s.
  5. Deterministic Communication: PROFIBUS ensures deterministic communication, meaning that data is transmitted and received within predictable timeframes, which is crucial for industrial automation processes.
  6. Integration with Other Systems: PROFIBUS can be integrated with other industrial networks and systems, providing flexibility and scalability for complex industrial environments.
  7. Reliability and Safety: It is known for its high reliability and safety features, making it suitable for critical industrial applications.

Overall, PROFIBUS is widely used in various industries such as manufacturing, process automation, and power generation due to its robustness, real-time capabilities, and ability to handle complex communication requirements.

Prop-99-15-16

Til ny § 2-1 e Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester

LOV-1999-07-02-63-§2-1e

Bestemmelsen er ny.

Første ledd er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett. Gjeldende rett er nærmere omtalt i punkt 3.3. Etter bestemmelsen har pasient eller bruker rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helhetlig helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre vedkommende nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Pasienten eller brukeren skal i disse tilfellene tildeles opphold og kan ikke settes på venteliste.

Med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» menes boliger som er tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings-, omsorgs- og assistansebehov døgnet rundt. Beboeren må ved hjelp av tilkallingsmuligheter, som for eksempel velferdsteknologiske innretninger, trygghetsalarm, snoralarm eller lignende, kunne få kontakt og bistand fra egnet personell, med tilsvarende responstid som vedkommende ville fått på sykehjem. Tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det tilsynet som ville blitt gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på institusjon.

Det fremgår av andre ledd at pasient eller bruker har rett til vedtak om at vedkommende Side 34 oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter § 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Det betyr blant annet at det er klagerett ved avslag. Vedtaket innebærer at pasienten eller brukeren er kvalifisert for langtidsopphold og settes på venteliste. Kommunen må treffe nytt vedtak når konkret plass tildeles.

Kommunens vedtak om hvorvidt en pasient eller bruker oppfyller kommunens kriterier for langtidsplass, skal etter forslaget til endring i § 2-7 følge forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Tildeling av langtidsplass i sykehjem skal skje i form av enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 andre ledd.

En pasient eller bruker kan klage til Fylkesmannen på vedtak om at vedkommende ikke fyller kommunens kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Dette vil i realiteten være en klage på at pasienten eller brukeren ikke settes på venteliste som følge av at vedkommende vurderes ikke å oppfylle kommunens kriterier. Et vedtak om oppføring på venteliste må anses som et avslag på søknad om sykehjemsplass som kan påklages etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.

Terskelen for å ha rettigheter etter andre ledd vil være lavere enn etter første ledd da andre ledd omfatter pasienter og brukere som med forsvarlig hjelp kan vente på langtidsplass

Lovbestemmelse med kommentar

§ 2-1e. Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester

LOV-1999-07-02-63-§2-1e

[Sist endret av Helsedirektoratet: 2022-02-16] 

Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette.

Helsedirektoratets kommentarer:

Bestemmelsen ble vedtatt ved lov 17. juni 2016 nr. 45. Første ledd trådte i kraft 1. juli 2016. Andre ledd trådte i kraft 1. juli 2017, jf. res. 16. juni 2017 nr. 745. Forarbeidene er Prop.99 L (2015–2016) og Innst.372 L (2015–2016).

Første ledd er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett. Etter bestemmelsen har pasient eller bruker rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helhetlig helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre vedkommende nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Pasienten eller brukeren skal i disse tilfellene tildeles opphold og kan ikke settes på venteliste.

Med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» menes boliger som er tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings-, omsorgs- og assistansebehov døgnet rundt. Beboeren må ved hjelp av tilkallingsmuligheter, som for eksempel velferdsteknologiske innretninger, trygghetsalarm, snoralarm eller lignende, kunne få kontakt og bistand fra egnet personell, med tilsvarende responstid som vedkommende ville fått på sykehjem. Tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det tilsynet som ville blitt gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på institusjon.

Av andre ledd, fremgår det at pasient eller bruker har rett til vedtak om vedkommende oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a andre ledd. Det betyr blant annet at det er klagerett ved avslag. Innvilgende vedtak innebærer at pasienten eller brukeren er kvalifisert for langtidsopphold og settes på venteliste. Kommunen må treffe nytt vedtak når konkret plass tildeles.

Kommunens vedtak om hvorvidt en pasient eller bruker oppfyller kommunens kriterier for langtidsplass, skal etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 følge forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak skal gjelde både vedtak om umiddelbar tildeling av sykehjemsplass og vedtak om oppføring på venteliste.

En pasient eller bruker kan klage til statsforvalteren på vedtak om at vedkommende ikke fyller kommunens kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Dette vil i realiteten være en klage på at pasienten eller brukeren ikke settes på venteliste som følge av at vedkommende ikke vurderes til å oppfylle kommunens kriterier for opphold. Et vedtak om oppføring på venteliste må anses som et avslag på søknad om sykehjemsplass som kan påklages etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.

Se mer informasjon om bestemmelsen i Veileder for Saksbehandling – Tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8 – se særlig pkt. 3.1.3.