• Link til websiden for videoen over 
• Starlink.com-Roaming
• Elkjøp-Starlink
• Clas-Ohlson-Starlink

• NHI-Sykdommer
• NHI-Symptomer
• Felleskatalogen
• Helsenorge

Formell klasifisering av sykdommer:

• Finnkode hos Helsedirektoratet
• WHO ICD-11
• ICPC-3.info

ICD

ICD (International Classification of Diseases) er WHOs internasjonale klassifikasjonssystem for sykdommer, helseplager og andre helsetilstander.

• Brukes særlig i spesialisthelsetjenesten i Norge (sykehus, DPS, BUP osv.).

• Hovedformål: gi et felles “språk” for å registrere diagnoser/tilstander, lage statistikk, støtte planlegging, kvalitet og rapportering (f.eks. til Norsk pasientregister).

• ICD beskriver hva pasienten har (diagnose/tilstand), ikke hvilke prosedyrer som er gjort.

ICPC

ICPC (International Classification of Primary Care) er et internasjonalt klassifikasjonssystem (utviklet av WONCA) for primærhelsetjenesten.

• Brukes særlig hos fastlege og i annen primærhelsetjeneste.

• Hovedformål: kode det som skjer i en konsultasjon i primærhelse – typisk:

  • kontaktårsak (hva pasienten oppsøker lege for),

  • symptomer/plager,

  • diagnoser/problemer som håndteres,

  • ofte knyttet til “episode of care” (oppfølging over tid).

• ICPC passer godt fordi fastlegen ofte møter tidlige/uklare plager, der man ikke alltid kan (eller bør) sette en endelig diagnose med én gang.

NKPK – Norsk klinisk prosedyrekodeverk

Hva det er: Et kodeverk for å kode prosedyrer og aktiviteter som utføres i spesialisthelsetjenesten (altså hva man gjør, ikke hva pasienten har).

Hva det dekker: NKPK består av tre hoveddeler:

• NCSP (kirurgiske prosedyrer)

• NCMP (medisinske prosedyrer)

• NCRP (bildediagnostikk, bildeveiledet intervensjon og nukleærmedisin)

Hvor du finner det: Det ligger søkbart i FinnKode.

Typisk bruk: Rapportering/registrering av prosedyrer (bl.a. for statistikk og ofte også finansierings-/rapporteringbehov i spesialisthelsetjenesten).

PHBU – Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge

Hva det er: Et kodeverk/klassifikasjon for psykisk helsevern for barn og unge som gjør at man koder mer “helhetlig” enn bare én diagnose: diagnoser + psykososiale belastninger + funksjonsnivå.

Det spesielle med PHBU: Det er multiaksialt – altså koding på 6 akser (alle skal kodes i løpet av et pasientforløp):

1. Klinisk psykiatrisk tilstand

2. Spesifikke utviklingsforstyrrelser

3. Psykisk utviklingshemming

4. Somatiske tilstander

5. Belastninger i psykososiale forhold

6. Global vurdering av funksjonsnivå (CGAS, skala 1–100)

Hvordan det henger sammen med ICD: For akse 1–4 brukes et utvalg av de samme kodene som i norsk ICD-10, mens akse 5 har egne koder og akse 6 er CGAS-skår.
Helsedirektoratet beskriver også at PHBU bygger på en tilpasset/oversatt utgave av en ICD-10-basert WHO-publikasjon, og at dette er en “bro” i påvente av ICD-11.

Status/krav: PHBU er publisert som obligatorisk standard for virksomheter som har plikt til å rapportere til NPR, med hjemmel i NPR-forskriften § 2–2.

• Saily
• Holafly
• BNESim
• Maya
• bcengi

AB Marine

• Kinesiske Nettbutikker
• Sunpal Power
• Installasjonseksempel

Video 1:

Video 2:

En liten beskrivelse med referanser.

• Juridisk metode
• Rettsregel
• Rettskildefaktor
• Lex Superior
• Lex posterior
• Lex spesialis
• Slutningsregler
• Relevansregler
• Vektregler
• Subsumpsjon

Det har vært en del diskusjon om hvorvidt kravene i Produktkontrolloven og i forskrift “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.”, og krav til CE merking og EU samsvarserklæring gjelder ved salg av brukte båter eller ikke.

Det har blitt avsagt en forholdvis nylig dom i Agder Lagmannsrett (2025) som kanskje kaster litt lys over denne problemstillingen. Jeg har lastet ned dommen i fra Agder Lagmannsrett og forsøkt å gi den en litt grundig gjennomgang for å se hva som egentlig står der.

Saken gjelder en fritidsbåt som er handler mellom to privatpersoner, Da gjelder i kjøpsloven og ikke forbruerkjøpsloven.

En kort oppsummering av “sakens faktum”.

• Båten, en Failrline Phantom 40 ble produsert ny i 2005.
• I 2014 så blir båten stjålet og den grunnstøter slik at det oppstår omfattende skrogskader.
• Båten blir avskrevet av forsikringsselskapet som ikke lønnsom å reparere.
• Et profesjonelt båtverksted kjøper vraket av forsikringsselskapet for 420.000,- Dette skjedde i 2014, forholdvis kort tid etter havariet.
• Båtverkstedet reparerer og bygger opp båten bruker selv båten i 2 år og selger den videre i 2017.
• 2017- Første privatperson, kjøper båten etter havari og gjenoppbygging
• Andre privatperson kjøper båten i 2019
• Tredje privaperson kjøper båten i 2020
• Tredje privatperson oppdager bobler i skroget i 2021
• 2022 – Tredje privatperson oppdager omfanget av den grunnstøtingen som skjedde i 2014 og omfanget av den reparasjon som da hadde skjedd, og at reparasjonen ikke var dokumentert.
• 2022 – Tredje privatperson krever kjøpet hevet på basis av tidligere skade i 2014, med den påfølgende gjenoppbygging som hadde skjedd, Tar ut rettslig stevning.
• 2023 – Dom i Lyngdal Tingrett. Kjøpet mellom andre og tredje privatperson blir hevet, og personlig eier no 2 blir dømt til å tilbakebetale kjøpesummen til personlig eier no 3.
• 2023 – Andre personlige eier anker dommen til Agdel Lagmannsrett.
• 2015 – Agder Lagmannsrett stadfester dommen i fra Lyngdal Tingrett, og personlig eier no 2 blir dømt til å betale tilbake kjøpesummen, pluss en erstatning, pluss saksomkostninger, til sammen ca 2.8 mill kroner, til personlig eier no 3.

Noe av rettens begrunnelse for at kjøpet ble hevet, det var at det ikke fantes noen dokumentasjon for den reparasjon som båten hadde gjennomgått i 2014, og at det derfor fantes en høy grad av uskikkerhet rundt båtens tekniske tilstand og sikkerhetsnivå.

Retten begrunner ikke spesielt med at det mangler ny CE merking, dokumentasjon og samsvarserklæring, med utgangspunkt i lov om produktkontroll og “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.” Retten sier bare at det mangler en nødvendig grad av dokumentasjon, i forhold til den gjennomførte reparasjon, uten å spesifisere hvilken dokumentasjon dette så skulle være.

Selv om lov om produktkontroll og “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.” er nevnt spesisfikt i begrunnelsen, så stiller jo retten rent praktisk og faktisk de samme kravene til den gjennomførte reparasjon, som de som følger av lov om produktkontroll og “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.”

Konklusjon:

• Hvis det gjennomføres reparasjoner eller endringer som har betydning for båtens sikkerhetsmessige status, så er det viktig at man utarbeider og tar vare på dokumentasjon for utført jobb, slik at man kan dokumentere at jobben er utført på korrekt måte.
• Når privatpersoner handler båt med hverandre, ut i fra kjøpslovens bestemmelser, så er det viktig at man gir hverandre tilstrekkelig utdypende opplysninger omkring tidligere arbeider og modifikasjoner og at man ikke holder skjult opplysninger som kan ha betydnig for båtens tekniske tilstand og sikkerhetsnivå

Så er det da opp til hver enkelt av oss, om man ønsker å begrunne disse prinsippene ut i fra dommen i Agder Lagmannsrett i 2025, eller ut i fra lov om produktkontroll og “Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.” Konklusjonen blir jo den samme.

Jeg kjenner saken bare i fra den dommen man kan laste ned i fra Lovdata. Hvis det er noen som kjenner til saken, eller som mener at noe av min beskrivelse er feil, så si gjerne i fra.